Arendal

—————————————————————————————-

JesusKvinner i Arendal hadde samling på Blakstadheia fredag 23.september. Tema for kvelden “Jesus i samfunnslivet”.
Oppfordrer til å gi
Den lokale JK-gruppen i Arendal hadde fredag kveld invitert Anne Lise Yggeseth, leder for krisesenteret i Arendal, i forbindelse med temaet, ”Jesus i samfunnslivet”. Pernille Strand, leder for den lokale JesusKvinne-gruppen, innledet kvelden med bibelvers fra Jesaja der det står hvilken Gudstjeneste Gud har behag i: Å gi mat til de sultne, hjelpe de hjemløse og sette fanger i frihet. ”Vi ønsker å rose krisesenteret for at de er en instans som griper inn hvor andre ikke kan”. Pernille leste også fra Fillipperbrevet 4:8 “Alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verdt å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verdt – gi akt på det”.

Krisesenteret har mødre med barn fra 0-18 år, og det ble gitt en sjekk på kr 2000,- øremerket til disse barna. “Dette er en symbolsk sum, og vi hadde håpt på flere nuller, men alle monner drar,” sa Pernille, og oppfordret flere til å støtte.

Det ble fremført lovsang og selvskrevne sanger av Hege M. Skjævestad, May Linda Johansen og Solfrid Andersen under kvelden.

Tre damer deler sin historie
Det var tre damer som i denne anledningen ønsket å dele sin historie fra en vanskelig tid i livet, der de var kjempetakknemlige for at krisesenteret var der som en åpen dør for dem.

Anne Lise har vært rusmisbruker i mange år. Hun har levd under både psykisk og fysisk vold. Hun var gift og hadde fire barn. Mannen og to av barna er døde i overdose. Anne Lise var kjempeglad for den hjelpen hun fikk igjennom krisesenteret, men mors bønner var også viktige! I dag er hun en oppreist kvinne og hun jobber på et ettervernssenter under evangeliesenteret. Hun reiser også rundt som evangelist.

Anita fortalte om en veldig tøff tid i sitt liv. Hun kjente til krisesenteret, men hadde ikke mot nok til å be om hjelp. Hun levde under psykisk og fysisk vold, og hun opplevde å bli truet på livet. Hun ble truet med at hvis hun reiste, da reiste hun fra barna og fikk aldri se dem igjen…

Anita orket aldri å fortelle hvor ille situasjonen var, verken til venner eller familie. Anita forteller at hun ville bare komme seg lagt vekk, – gjerne flytte til månen! Enn kveld hun ble truet på livet, kontaktet hun Krisesenteret. Når hun kom til krisesenteret og fikk hjelp, var det veldig godt å kjenne at noen sto på hennes side og kunne hjelpe henne. I dag jobber Anita som fostermor og som beredskapshjem. Hun takker for at det finnes en nødinstans som Krisesenteret, og oppfordrer alle til å ta ansvar og våge å bry seg når en har mistanke om vold i nære relasjoner.

Mariann levde i et forhold i flere år som etter hvert utviklet seg til et mareritt, hvor fysisk og psykisk vold ble mer og mer hverdagslig. Hun forteller at hun ville vekk, men at det “jerngrepet” som holdt henne ikke var lett og komme vekk ifra. Hun ble gravid og fikk en skjønn gutt. Hun syntes det å bli mamma var en fantastisk opplevelse, og hun opplevde at morsinstinktet ble vekket. Beskyttelsestrangen for sønnen ble så sterk at hun forsto at hun måtte komme seg bort fra det miljøet hun levde i. Hun fattet mot og tok kontakt med krisesenteret, og ble boende der i åtte måneder. Hun flyttet så til en helt annen by og startet livet på nytt, begynte på bibelskole, fikk lære å kjenne Jesus og erfare at Gud alltid er nær!

To fellesnevnere
Disse damene forteller at det å bli slått er vondt. Du får merker, men det går over. Den psykiske volden er mye verre, den ”tærer deg opp”, hvis du lar bitterhet og hat feste seg. Det å tilgi er ikke lett, men det er viktig og befriende, – det hjelper en til å gå videre i livet.

Anne Lise, Anita og Mariann har alle fått oppleve å bli frelst, og de har fått livet på nytt i gave.

De takker Gud for sine liv i dag, og gir Han ære for at de er blitt ”hele” kvinner.

Anne Lise Yggeseth, lederen for krisesenteret i Arendal, takker for at disse damene delte sine historier. Hun er meget takknemlig for gavene som de får inn fra frivillige givere. ”Disse gavene er med på at vi kan gjøre hyggelige ting uten at det går utover budsjettet, som å kjøpe is, reise til Danmark og på turer der mødrene kan konsentrere seg om barna, kose seg og bare være mamma”, forteller hun.

”Jeg skulle ønske at lokalene til krisesenteret kunne blitt en blomsterbutikk, men da må det bli slutt på vold! Og vi ser jo dessverre at det fortsatt er et stort behov for krisesenteret”, sier Anne Lise Yggeseth.

Hun avsluttet kvelden med å lese diktet “I DAG FIKK JEG BLOMSTER”

Det var i det hele en gripende kveld!

Kvelden ble avsluttet med enkel bevertning og gavetrekkning.