Stopp forurensningen

Forurensning kan komme på mange ulike måter. Noe er eksplosjonsartet, som Tsjernobyl-ulykken. Man kan ikke unngå å merke seg dem, og de gjør umiddelbart stor skade. Noe forurensing kan i første omgang komme ubemerket, som sur nedbør, men over tid ser man de triste konsekvensene. Atter andre, som enkelte utslipp i elver og hav, ser man først skadene av en generasjon senere. Forurensing skaper ubalanse i naturen, bryter den ned, og i ytterste konsekvens utsletter den liv. Da jeg var tenåring hadde vi buttons med slagordet “Stopp forurensingen!”. Et enkelt budskap ved hjelp av store ord.

Jeg tror at Guds rike er utsatt for miljøkriminalitet. Vi blir utsatt for forurensning som skaper ubalanse, bryter oss ned og i ytterste konsekvens vil stjele gudslivet vårt. Derfor behøver vi en ny type miljøbevegelse. En miljøbevegelse som kanskje i første omgang vil bli anklaget for å overdrive eller se spøkelser på høylys dag. Miljøbevegelsen får som oftest slike anklager først, men underveis innser man at disse som lenket seg fast i høylytt protest hadde rett likevel.

Mange kanaler kappløper om vår oppmerksomhet. Gjennom radio, tv og ikke minst internett pumper både Hollywood og Akersgata hjemmene i landet vårt fulle av giftstoffer. Trolig siler de fleste av oss ut Tjernobylvarianten, men jeg tror det sakte siver inn en type forurensing som ved første øyekast ikke ser skadelig ut, skadene merkes først etter en generasjon eller to. Jeg så på tv en kveld sammen med min mormor for en tid tilbake, og hennes reaksjon over det som gled over skjermen ble en vekker for meg. Hun reagerte lenge før meg.

Hvor skal vi sette grensene? Selv har jeg brukt følgende sitat som en test dersom jeg er usikker. ”Alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verdt å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verdt – gi akt på det!” Kanskje et sitat å brodere og ramme inn i stua?!
En sommer besøkte jeg Jotunheimen nasjonalpark. Der råder det en andektighet i forhold til naturen. Ingen kaster søppel i en nasjonalpark! Selv tyggisen pakkes inn i papir og legges i lomma. Nasjonalparken skal vernes og holdes ren. La oss verne om det mest dyrebare vi har i vårt samfunn; himmelens atmosfære i våre liv og hjem.