Å følge Jesus er å følge kjærligheten!

Gud er kjærlighet. Det betyr at det å følge Jesus, er å følge kjærligheten! Kjærligheten med stor K. Jesus sa til sine disipler at kjærligheten skulle være deres varemerke; elsk hverandre for på dette skal alle mennesker kjenne at dere er mine disipler! Og han demonstrerte med sitt eget liv hva slags kjærlighet han snakket om.

Fra tidenes morgen har det vanskeligste av alt vært nettopp dette; å elske! Å elske sin neste som seg selv. Livets store utfordring er å elske! –”Hæ? -Hva er det du snakker om? Det er vel ikke vanskelig å elske? Jeg er glad i alle som er glad i meg, jeg. Jeg vandrer i fred og har en forsonlig holdning til alle som er mine venner. Det er da ikke vanskelig å elske!?” –Hmm… Nettopp så overfladisk kan vi lett betrakte kjærligheten, men det er en helt annen form for kjærlighet vi er kalt til å følge! –En kjærlighet som er sterkere enn døden. En kjærlighet som går gjennom ild og vann. En kjærlighet som holder ut når alle andre ville gitt opp. En kjærlighet som står med til det ytterste. Kennet E. Hagin, en Herrens tjener som nå har gått hjem til Herren, har uttalt om ekteskapet at vi aldri ville behøve skilsmisse dersom vi levde etter kjærligheten, den guddommelige kjærligheten, slik den står beskrevet i 1.Kor 13. Hans fremste råd til ektepar som opplever kriser har vært å be dem lese 1.Kor.13, ”Kjærlighetskapittelet”, høyt for hverandre hver dag! Kjærligheten kan reparere ødelagte hjem og familier, bygge bro over generasjonskonflikter og gi oss et troverdig budskap å bringe denne verden. Det finnes ingen, eller ingenting, som ikke Kjærligheten kan takle, hvis den får slippe til.

Utover det som er vanlig
I det norske språket har vi ikke like mange ulike ord for de ulike formene for kjærlighet som de hadde i det greske. Vi skal ikke gå inn på en forklaring av alle de ulike ordene og deres betydning, men generelt kan vi skille mellom den menneskelige kjærligheten og Guds type kjærlighet. Jesus var ikke imponert over den selvsentrerte kjærligheten; -om dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Og om dere gjør vel mot dem som gjør vel imot dere, hva er det å takke dere for? Det gjør jo alle mennesker! (Les Lukas kap.6!) Det å tale vel om alle du liker, det er altså ikke noe spesielt. Det gjør jo hvem som helst. (Men mange av oss har jo til og med store utfordringer med dette; å gi noen oppmuntrende ord til folk man synes gjør noe bra!) Men hvem klarer å finne noe godt å si om noen man i utgangspunktet ikke synes godt om? Hvordan vandrer du i kjærlighet når du ikke får dine synspunkter igjennom? Hvordan fortsetter du å elske når motpartens kjærlighetserklæringer for lengst har opphørt? Hvordan kan du fortsette å vise respekt, gi verdighet til, og omtale med godhet, et menneske du har lyst til å gå lange omveier rundt?

”Alle er dumme når jeg er sur!”
En del mennesker sliter kraftig med å se livet i det sanne lys. I sine egne øyne har de alltid blitt misforstått. De vrenger og vrir på sine historier og det blir alltid til at de andre skal be om unnskylding. Alle andre har gjort meg urett. ”Menigheten jeg er en del av, har aldri sett meg.” ”Mannen min, har aldri tatt seg tid til meg.” ”Jeg har alltid blitt forbigått i familien.” ”Mine kollegaer, har alltid holdt meg utenfor” Har du hørt ordtaket; ”Alle er dumme når jeg er sur”? -Slik er det! Alle er dumme; -alle på jobben, -alle i familien, -alle dine søsken, -hele slekta`! – Fordi du er sur! Og når sure folk åpner munnen forløses kritikk, dømmesyke og forakt. Man ligger nede selv og vil helst dra så mange andre som mulig ned. Men kjærligheten spør ikke etter alle andres innsats for ”meg”. Kjærlighetens tankegang er: ”Hva kan jeg gjøre?” ”Hva kan jeg gjøre overfor mine kollegaer?” ”Hva kan jeg gjøre for min familie?” ”Hvordan kan jeg gi mer oppmerksomhet til min ektefelle?”

Flisen og bjelken
- Vi trenger lys! Vi trenger Guds lys, ikke for å se andres feil og svakheter bedre, men for å se våre egne. Jesu ord om flisen og bjelken er klar tale! – ”Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? (Matteus 7:3) Den som vandrer i lyset har samfunn med Gud som er i lyset. Å hvor mye vi taper om vi vandrer i mørket! Vi blir handlingslammet, ute av stand til å virke kraftfullt for Guds rike. Vi ser ikke. Vi forstår ikke. Vi mister gangsynet. Vår verden snevres inn. Snart er det ingen andre i hele den vide verden som er til å stole på, enn oss selv. Vi er skeptiske og kritiske til det meste. Gleden forsvinner, og vi sitter igjen med en selvgod, men tom følelse. For å bøte på denne følelsen, sprer man om seg med baktalelsens relasjonsdrepende krefter. (Sårede folk forsøker i selvforsvar å såre andre! Pass deg for å lytte til baktaleren, for baktaleren skiller venn fra venn sier Ordspråkene. Derfor er det også at Guds ord går sterkt i rette med baktalelse. Be baktaleren gå å snakke med den det gjelder! Slik kan ting ordnes opp. Veldig mange har dessverre ikke lyst til dette. De søker noen som vil lytte; det er så behagelig å dele ting med noen som sier; ”-stakkars deg!” Noen som ikke har forutsetninger for å kjenne helheten i saken. Noen som bare får del i en side, og som kan gi dem full sympati.) Men Gud vil at pekefingeren som er løftet mot andre skal falle. Gud lar deg ikke vandre i selvgodhet og fordømmelse av andre. Han arbeider med deg, for å få deg til å se saken i hans lys. Og når du får Guds lys på saken, får du Guds lys på deg selv! De bastante anklagene rettet mot andre stilner, du blir ydmyket og stille, og gir Gud rett i ditt indre.

Slipp steinene!
Slik det var da Jesus møtte kvinnen som var grepet i hor. Alle mente at de hadde rett til å være sint på henne. – Har du vært i en situasjon der du mente du var i din fulle rett, når det gjaldt å være sint på noen? Ja, da kan du vite at du har kommet ut på feilspor. For resten av ditt liv kan du og jeg vite at vi aldri kommer til å få vår fulle rett til å være sinte eller bitre på et annet menneske. Du og jeg har dødd bort fra den retten! Vi er døde med Kristus, han som har forsonet hele verden med Gud. Vi lever ikke lenger selv, men Jesus lever i oss! Slipp tak i ”dine rettigheter” til sinne, til vrede, til forakt! Husker du lignelsen om mannen som fikk hele gjelden slettet hos Gud (Du kan lese historien i Matteus 18:21), men som selv gikk bort og krevde alt fra sin neste? -Hvilket eksempel for oss, inn i våre liv, våre ekteskap, våre menigheter! -Jeg som selv har fått alt tilgitt, hva krever jeg av min neste? -Holder jeg ting imot folk? -Slipp steinene! Selv om du er ”i din fulle rett” Slipp steinene, slik som de eldste og fariseerene gjorde da Jesus ord stakk dem i hjertet (Johannes kap.8) ; ”Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første stein på henne!”

Kjærlighetens vei
Tillat en ransakelse av ditt hjerte. Holder vi ting opp imot mennesker? Er vi snare til å tilgi og legge ting bak oss, eller maler vi igjen og igjen på den samme kvernen? ”Alle har gjort urett mot meg.” ”Ingen forstår meg.” ”Ingen ser meg.” ”Ingen forløser meg og mine gaver.” ”Ingen har tid til meg og mine behov.” For noen kan det være en tøff jobb å legge ned alle steinene. De har kastet stein i tankene, på mange mennesker, gjennom lange tider. Og det har kjentes så godt å plassere skyld. Legge skylden et helt annet sted. Men det er en høy pris å betale for denne holdningen! Frustrasjon, bitterhet, oppdemmet sinne. Når du slipper steinene kommer friheten og gleden tilbake. Legg ned alt du holder opp imot andre. (- Eller deg selv!) Se opp på ”highwayen” der oppe, og slutt å kravle i grøften. Fortsett på veien, og fullfør ditt løp på den. Den veien heter Kjærlighetens vei. Den leder til Livet, og på alle dens veier er fred og glede i Den Hellige Ånd.

Om å ta imot nåde, og gi nåde
Lev det gode livet som ikke dreier seg om å ha rett eller få rett, men som dreier seg om å ta imot nåde og om å gi nåde. Du som har tatt imot så mye tilgivelse, forløs den i alle dine relasjoner med andre. Hvilken rett har vi til å holde fast på andres feiltrinn fra fortiden når Jesus, vår Herre, er den som har tilgitt!? Vandre fremover med glede og tillit til Gud, der du hele tiden har ett oppdrag for øyet; å følge Jesus og leve i Kjærligheten. Ditt indre menneske vil fylles av fred, og forsoningens kraft vil forløses mot alle mennesker. Den forsoningens nåde og godhet vi selv har opplevd vil strømme ut, og igjennom, våre liv og merkes av alle mennesker. Selv den sterkeste motstander av evangeliet vil merke Kjærlighetens kraft!